I went to see Carte Blanche in the Opera this saturday. It was lovely:)I highly recommend it!
You can visit Carte Blanche on their website here.
“Lulu”, “Woyzeck”, “Antigone”, “Goldfish is ment for dying” October 22, 2009
Enten er det for mye eller for lite å se. Denne høsten har det vært veldig mye flott å se. Men jeg har ikke fått med meg på langt nær alt. Å gå på forestillinger er som en vane. Det blir lettere jo oftere du gjør det. Denne uka komme rjeg til å ha sett ikke mindre enn 4 forestillinger…
Forrige uke var jeg på Kunsthøyskolen i Oslo og så forestillingen “LuLu”. Utrolig flott! Tragedie er jo egentlig en vanskelig sjanger, men det var veldig flott gjort. Kristina Kjeldsberg er jo en utrolig flott regissør.
Lulu
Lørdag var det “Goldfish is ment for dying” av Rudi Skotheim Jensen på Det Åpne Teateret. Utolig flott den også! Skotheim Jensen er en mann jeg skal se neste gang han finner på noe sprell på scenen. Hvis det blir halvparten så morsomt som denne, blir det bra! Han balanserte det morsomme, parodiske mot det elegante, grasiøse på en poetisk måte. Kunsten å fange publikum.
Det Åpne Teater skrev dette om forestillingen på nettsidene sine: “Den autistiske skikkelsen Bernard tar oss med på en uforglemmelig reise som beveger seg fra fakta til fabel, fra forelesning til forestilling. På dagsordenen står temaene “Mennesket og Gullfisk”, “Livet før bollen”, “Kjeledyr som substitutt”, “Gullfiskens historiske utvikling” og “Akvatiske fakta”.”
Ganske flott og beskrivende.
Rudi Skotheim Jensen
I går var jeg på kunsthøyskolen og så forestillingene til Jonas Corell Petersen: Woyzeck
av Georg Büchner. Og Peer Arne Perez Øian: Antigone (En Teben-Ontologi) basert på Antigone av Jean Cocteau
Antigone: Foto Eilev Skinnarmo
Woyzeck: foto Stephen Hutton
Tilbake til håndkraft October 8, 2009
- Vedahogst og saging av kvist
Jammen er det godt å bruke kroppen til noe annet enn å slite stol og sofa! Lurer på hva som ville hendt med oss om vi mista mesteparten av all kunnskapen vi har opparbeidet oss gjennom generasjoner. Hva er vi egentlig uten hjelpemidlene våre? Jeg bruker så mange maskiner i løpet av en dag at jeg blir svett ved tanken…John Wyndham tok dette skikkelig på kornet i 1961. Jeg diskuterte det med Lisa forrige uke. Hva hadde vært verst for oss å miste? Kanskje det ville vært strøm? Og internett? Kanskje det hadde vært litt deilig?
Jeg studerer med mange fantastiske mennesker, og en av dem som heter Øyvind, jobber litt med en lignende tanke i sitt masterprosjekt. Han kaller det dypøkologisk tankegang, inspirert av Arne Næss. Verdt å titte på.
I trifidenes dager October 7, 2009
- I trifidenes dager
Jeg har bestemt meg for å jobbe med denne raringen dette halvåret. Det er en fin og rar historie. Den har mange temaer som er fine å bruke som utgangspunkt. Botanikk, katastrofe, overlevelse, makt, strukturer, desperasjon. Jeg gleder meg til å fortsette. Kan jo føre til mange underlige steder…
Dissolve borders September 23, 2009
Hovedprosjektet denne våren har vært et prosjekt sammen med scenograf Lisa Eikrann. Vi har kalt prosjektet “To dissolve broders”. Med utgangspunkt i “forvandlingen” av Franz Kafka, og i samarbeid med tre dansere og to musikere har vi laget en danseforestilling som er noe helt annet enn “Forvandlingen”.
Her er noen bilder fra forestillingen som hadde premiere på Seilduken scene, på Kunsthøyskolen i Oslo 25.juni 2009.
Cristina Sancho Eikrann og Erik Ebert
Jorunn Kjersem Hildre
Erik Ebert
Flaggermusen på Nationalteateret May 15, 2009
Denne uken var jeg og så “Flaggermusen”, den alternative oppsetningen på National. Jeg må bare innrømme at jeg har sansen for Runar Hodne som regissør. Han gjorde “en folkefiende” og “volpone” som begge var en like frisk pust som “flaggermusen”. Morsomme koreografigrep.
Det var mange i alderen “pensjonist” og så forestillingen. Og de hadde helt sikkert et forhold til den orginale klassiske oppsetningen. Jeg legger ikke så godt merke til hva folk rundt meg sier, men min venninne Therese overhørte en eldre dame som satt på raden bak oss etter forestillingen; “jaja, det var ikke så verst, men det var IKKE flaggermusen de viste oss!”.
Forestillingen var flott visuelt, og rommet med kobbervegg og lysshow var flott. Rommet forandret karakter med lyset på en nesten magisk måte.
Foto: L-P Lorentz, Nationalteateret
Foto: L-P Lorentz, nationalteateret
Det er snedig det der. Generasjoner og regler man forholder seg til. Jeg møter iblant mennesker som er opptatt av regler som ikke eksisterer for meg. Alle lager vi oss regler, bevisst eller ubevisst. Hvilke regler følger du?
end of the year show at oslo academy of the arts May 12, 2009
Luckely I have one more year left at school. But my clas is arranging the “end of the year show” at Doga in Oslo. Thursday 4th of june.
Me myself will show my recent project at Grunerløkka 25th og June og 26th og June. We call it “dissolve boarders”. A collaboration between scenography and costumedesign. And of course three talanted dancers, and two musicians! I’ll post some more info about that soon.
My talanted clasmates have made a webpage for the event at Doga. Check it out!
poster for end of the year show
Linn Brevik and Max Schrøder have made the profile for the hole event. Lovely!
Istanbul for business or pleasure? March 19, 2009
Before we went to Istanbul, one of our teachers said to us; “what separates a study trip from a holiday?”. At the time, none of us had a good answer. I think we should have done some more research before we went, but even if we had not done our research job, we ended up with lots of inspiration, meeting lots of wonderful people. Lucky us who had a Turkish friend back in Norway, who set us in contact with a great man living in Istanbul:)
It’s strange what you take with you from your travels. It’s not what you planned. How do you plan to be prepared for the unexpected? I thought at one point that I had no expectations of Istanbul, but of course I had. Istanbul is a lovely city, in some areas it’s totally different from what I’m used to, in others it’s similar.
on the tram
When we were surrounded by men, being the only women on the tram, it felt like a totally different place. And all the people of Istanbul have dark hair, so when you look at the crowd of people, its just dark and black dots. The city is inbetween Europe and Asia, shifting all the time. At the clubs, it’s just normal youths. It’s like the old city of Istanbul is transforming into a younger version. I wonder if all the small shops and unique cafe’s will dissapear in 10years. And all that’s left is “Stockflets”…
We went to see some tourist attractions, like the blue mosque, but what happened outside was even more interesting. When you’re traveling as a group, as we where, you get to know people in a new way. It’s nice.
outside the blue mosque
Xuan in the blue mosque
Simen with the longest legs posing for the kamera
Two good friends
One day we went to the Princes Islands, a group of islands with no cars, just horse and wagon. Big contrast to the city. Calm and quiet atmosphere. Like a new world. This day, we had the best weather, sunny and warm:)
In the forest of "Princes Islands"
going up
Horse and wagon
Tourist, tourist!
the seagulls
Istanbul, places I’ve seen around the city March 16, 2009
We went on a study trip to Istanbul, 9days in the city were east meets west, Europe meets Asia. For a start this is some pictures I would like to share:
spice bazar
fishermen at the brigde
outside the new mosque
spring on its way
garden in sultanamet
“The porcelain project” by Grace Ellen Barkey & Needcompany February 13, 2009
Me and Lisa are going on a short studytrip to Stockholm to see a performance at “Dansens hus”.
Here you can read this about the performance;
“A poetic, erotic, abstract and contemplative performance unlike anything else you have seen before. Follow along to a surrealistic kingdom of porcelain populated by decadent kings and queens. Hundreds of white cups, plates, vases and pieces of porcelain make up the set design in this surrealistic dream and visually beautiful saga for adults.
Choreographer Grace Ellen Barkey is one of the founders of the Needcompany theater company. She is renowned for her colorful and abstract performances filled with visual beauty and a lot of fantasy.
The Porcelain Project is no exception. “
Photo Miel Verhasselt
photo Miel Verhasselt
Photo Maarten Vanden Abeele
I hope it will be a big inspiration, and as crazy as it seems! We’re taking the nightbus. And we get to full days in Stockholm, I haven’t been there since I was a child, I quess it’s different…
